inlo@inlo.no +47 22 17 36 65

Innspill fra INLO ang. Norges 5. ØSK-rapport

Til

UD –Seksjon for menneskerettigheter og demokrati

Sendt 06.05.2010

Innspill fra INLO ang. Norges 5. ØSK-rapport

Sak nr.2009/06501  

Innvandrernes Landsorganisasjon ( INLO) i Norge er en sammenslutning av innvandrerorganisasjoner i Norge. INLO arbeider for likestilling mellom innvandrere og nordmenn, og blant innvandrergrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell legning eller politisk overbevisning. 

Vi takker UD og norske myndigheter for å være invitert å komme med innspill i en viktig sak.

Article 10 Right to protection of the family

INLO har påpekt i flere anledninger at kravet om fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge i forbindelse med familieetablering er uheldig

Det var gledelig å konstatere( lesing i Dagsavisen i dag)  at det er ikke lenger aktuelt for regjeringen å stille krav til innvandrere om at de må ha fire års arbeid eller utdanning bak seg i Norge før de kan gjenforenes med familie fra hjemlandet.

Håper at Regjeringen holder på dette.

Article 9 Right to social security

A)Innvandrere i Norge arbeid og  senere deres pensjonsrettigheter.

INLO registrerer at innvandrere lett blir tapere i arbeidslivet.

Innvandrere står i fare for å bli den nye underklassen i det norske samfunnet. Trass i at mange innvandrere er høyt kvalifisert blir de presset til å ta underbetalte jobbene eller jobber som ikke tar hensyn til deres utdanning.

De tilbys jobber med dårlige arbeidsvilkår i privat sektor. De blir brukt som ”2.rangs” arbeidere i offentlig sektor: midlertidige jobber i mange år, praksisplasser, mye overtid, deltidsstillinger uten tilbud om utvidelse av sin stilling.

Førstegenerasjons innvandrere klarer heller ikke å opparbeide seg fulle rettigheter til pensjon. En rapport fra SSB (se nedenfor) har påpekt dette (s.24/25):

http://www.ssb.no/emner/03/04/notat_200462/notat_200462.pdf

Typiske kjennetegn ved eldre førstegenerasjonsinnvandrer uten alderspensjon: Kvinne, under 75 år, botid på under 10 år, bakgrunn fra ikke-vestlig land.

Seks av ti førstegenerasjonsinnvandrere på 70 år eller eldre som ikke mottar alderspensjon er kvinner, nesten halvparten er under 75 år, fire av fem personer har en botid på under 10 år, og fire av fem personer har bakgrunn fra ikke-vestlige land (tabell 15, kapittel 5). Disse frekvensene er vesentlig forskjellig fra tilsvarende andeler for førstegenerasjonsinnvandrere på 70 år eller eldre som mottar alderspensjon. Blant disse er for eksempel bare fire av ti personer under 75 år, og bare en av fem personer er fra ikke-vestlige land (tabell 16, kapittel 5). Personer med bakgrunn fra ikke-vestlige land er således sterkt overrepresentert blant førstegenerasjonsinnvandrere på 70 år eller eldre som ikke mottar alderspensjon.”

Pensjonsreformen vil kraftig forverre denne situasjonen. Resultatet blir for mange en uverdig tilværelse som sosialklienter.

Med de reglene som er i dag om botid havner mange innvandrere i en vanskelig og uverdig økonomiske situasjon i sine eldre dager!

http://www.ssb.no/emner/03/04/notat_200462/notat_200462.pdf

Side 19. Boks 1 BOTID OG TRYGD

Det gis her en kort omtale og fortolkning av de viktigste reglene i folketrygdloven vedrørende krav til botid for  rett til pensjoner og stønader til enslig forsørger. Den perioden som statistikken dekker, er omfattet både av gammel folketrygdlov av 1966, og av ny folketrygdlov av 1997 (Syse 1997). Ved gjennomgangen refereres det til reglene i den nye folketrygdloven, men vilkårene for rett til disse folketrygdytelsene  er ikke vesentlig forskjellig i ny og gammel lov. Bare hovedreglene i loven er omtalt.

Medlemskap i folketrygden. Botid

Alle statistiske data i denne publikasjonen gjelder kun for bosatte personer, og som hovedregel er alle bosatte personer pliktige medlemmer i folketrygden. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedato/første oppholdsdato, og botiden regnes fra denne datoen (kapittel 1).

Alderspensjon

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har vært medlem i trygden i minst tre år før fylte 66 år. Dette vilkåret gjelder ikke for flyktning som er medlem i trygden.

Aldersgrensen for alderspensjon er 67 år, og disse hovedreglene betyr at innvandrere, som ikke er flyktninger, men som er 67 år eller mer og som har botid på under tre år før fylte 66 år, ikke har krav på alderspensjon. Eldre innvandrere kan således ha bodd i Norge i mange år uten å ha krav på alderspensjon, dersom de ikke var bosatt i landet før fylte 63 år.

Vi viser også  til :http://www.nav.no/Pensjon/Alderspensjon

Alderspensjon

Alderspensjon skal sikre deg inntekt til livsopphold fra du fyller 67 år. Pensjonen kan tidligst utbetales for måneden etter fylte 67 år.

Hvem kan få alderspensjon?

For å få alderspensjon fra folketrygden må du ha fylt 67 år. I tillegg sier hovedregelen at du må ha bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år, og at du fortsatt er medlem av folketrygden.

http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/147772.cms

§ 3-5 første ledd – Pensjonsytelser avhengig av trygdetid

Både uførepensjon etter kapittel 12, pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og pensjon og overgangsstønad til gjenlevende etter kapittel 17, barnepensjon etter kapittel 18 og alderspensjon etter kapittel 19 er avhengig av trygdetid.

B) INLO mener at det er aldersdiskriminering at stønaden som gis i forbindelse med introduksjonsprogrammet til personer mellom 18-25 år reduseres.

Dette kan ramme spesielt kvinner også når de er i et par forhold.

Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).sier:

§ 8. Rett til introduksjonsstønad

For den tid en person deltar i program som nevnt i § 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad.

For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad.  

C)  Regler i Statsborgeskap lov og forskrifter som ikkje gir familen og individet trygghet 

INLO har fått henvendelser fra  familier fra Afghanistan. Vi vet at dette angår også personer fra Irak, Palestina. m.m.
Den 25.06.2009 sendte Departementet en høring om forslag til endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) og forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om
erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) .

Denne høringen skapte store forventinger og håp blant de berørte grupper.  Et godt forslag, mente INLO var innføring av særregler knyttet til identitetsvilkåret i statsborgerloven for barn som har vært avskåret fra muligheten til å erverve norsk statsborgerskap på grunn av at foreldrene ikke har klarlagt sin identitet.

Problematikken rundt at foreldre ikke kan klargjøre sin identitet i tilstrekkelig grad er knyttet til selve fluktsituasjon: frykt, krig, tortur, forfølgelser. For mange av de som søker norsk statsborgerskap hjelper det ikke engang hvis de framviser dokumentasjon fra hjemlandet, fordi identitetsdokumenter fra Irak, Afghanistan og Somalia ikke anses å ha tilstrekkelig bevisverdi hos utlendingsforvaltningen.

INLO vil  løfte opp denne saken fortsatt i UD fordi dette har implikasjoner om  hvordan norske myndigheter  underkjenner dokumentasjon fra en ambassade.

Her er åpenbar internasjonale forhold mellom to land som er på spill. Den Afghanske ambassade er godkjent av Norge.

Det er uheldig for identitetsdannelse og for en positiv integrering at en rekke barn og deres foreldre som er fast bosatt i landet med sterk tilknytning her, og som skal bo her med ordinære tillatelser, ikke har utsikter til å kunne erverve norsk statsborgerskap på bakgrunn av at det hefter identitetstvil.

D) Utrygg situasjon for enslige, mindreårige asylsøkere.  

De rammes av regjeringens innstramminger på innvandringsfeltet.  Barna blir gående i en ventesituasjon og kan bli sendt tilbake til omsorgssentre i hjemlandet.

Article 3 Gender equality  

Tiltak mot tvangsekteskap

Tiltak i regi av frivillige organisasjoner har bidratt til bedre kunnskap i innvandrermiljøer om f.eks forbudet mot tvangsekteskap, men det er også behov for mer generell rådgivning, særlig til innvandrerkvinner.

INLO anbefaler at Krisesentrene blir fullfinansierte av Staten.

Vi ser fram til flere tiltak mot vold i nærerelasjoner. Alternativ til VOLD (AtV) sentrene kan fortsette sin jobb for å avberge flere. AtV trenger mer støtte fra nasjonale myndigheter, de gjør en veldig viktig jobb som bl.a innvandrebefolkning drar nytte av. Se http://www.atv-stiftelsen.no/

Article 13 Right to education

Utdanningen er veldig viktig for å bekempe fattigdom og for å redusere sosiale forskjeller.

Frafall i videregående skole er særlig et problem for innvandrerungdom.

Article 15 Right to culture   

INLO er veldig positiv til tiltak om å katalogisere og ta være på migrasjonsminner. Dette er en del av er samtidhistorie som ellers vil gå tapt. Mangfoldsåret har bidro positivt til økt oppmerksomhet om innvandrerkultur.

Med disse innspill takker INLO for tilliten og håper å bidra mer i fremtiden for å realisere målet om et flerkulturelt samfunn med plass for alle.

MVH:

Ana López Taylor

Nestleder i INLO

Langesund 06.05.10