info@inlo.no +47 22 17 36 65

Frokostseminar «Nordisk asylpolitikk og – praksis – Forskjeller og likheter mellom de nordiske landene»

INLO representant har deltatt i frokostseminar med tittelen: «Nordisk asylpolitikk og – praksis – Forskjeller og likheter mellom de nordiske landene» som fant sted i UDIs lokaler i Hausmanns gate 23, Oslo, på tirsdag 19. november, 08.30-10.00

For første gang fikk deltakere muligheten til å møte lederne for alle de nordiske utlendingsetatene samlet på ett frokostseminar. UDI har invitert til samtale der snakker man om faglige utfordringer og ser på forskjeller og likheter mellom de nordiske landene.

Det ble diskutert følgende spørsmål: Hva skiller og forener de nordiske landene politisk? Får det betydning for hvem og hvor mange som søker? Og hvordan er de rigget hvis det kommer en ny stor økning i tallet på asylsøkere?

Vi fikk møte:

•           Mikael Ribbenvik, Generaldirektør i Migrationsverket i Sverige

•           Niels Henrik Larsen, Direktør i Udlændingestyrelsen i Danmark

•           Thorsteinn Gunnarsson, Generaldirektør, Útlendingastofnun på Island

•           Jaana Vuori, Overdirektør i Maahanmuuttovirasto i Finland

•           Frode Forfang, Direktør i Utlendingsdirektoratet i Norge

Til orientering fra ulike kilder:

Sverige – I 2018 søkte 2.709 syrere asyl i Sverige. Etter Syria var de vanligste statsborgerskapslandene blant asylsøkere i 2018 Irak, Somalia, Afghanistan, statsløse personer og Eritrea. Det er regjeringen og parlamentet som bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Sverige skal ta imot. I 2018 mottok Sverige 5.219 kvoteflyktninger. 21.000 personer kommer til å søke om asyl i Sverige i 2019, anslår Migrationsverket. «I en ny prognose for de neste årene publisert mandag forventer de at antallet søkere vil være 21.000 per år fram til 2022».

Island – Det var totalt 150 flyktninger fra 2015 til 2018 (Þórðarson 2018), færre asylsøkere til Island i 2018. Halvparten av søknadene kom fra georgiske og albanske statsborgere. Så langt i år er 220 asylsøknader blitt avgjort av Utlendingsetaten. Det er 32 personer som har fått oppholdstillatelse og 110 personer som har fått avslag.

Danmark – I de syv første månedene av 2019 var det ca. 1400 asylsøkere, mens tallet for samme periode var nesten 2000 i 2018. I 2018 ble 2.600 nye asylsaker tatt i betraktning i Danmark, og 1 652 fikk innvilget asyl. En tredjedel av dem hadde imidlertid allerede oppholdstillatelse, typisk som familiegjenforeninger fra Syria og Eritrea, som er et nytt fenomen – for noen år siden var det bare noen få prosent. Kommunene har mottatt bare 844 nye flyktninger totalt i 2018. Innen 2019 er de fem beste nasjonalitetene tentative: Syria, Eritrea, Marokko, Georgia, Somalia. Gruppen «andre» er usedvanlig stor, da den dekker noen få søkere fra mange forskjellige land. Afghanistan har stått høyt på listen i mange år, men vises ikke i det hele tatt. Bildet er for tiden at det er færre fra de «klassiske» flyktning landene, og mer fra et større antall andre land – og færre fra hvert land. En større andel blir behandlet som åpenbart grunnløs, inkludert søkere fra Georgia og Albania – dette fordi de har fått visumfri tilgang til hele Schengen, men de blir raskt avvist.

Norge – Til sammen søkte 2654 personer om asyl i Norge i fjor, noe som er det laveste antallet siden midten av 90-tallet. Det kan se ut som asylankomstene har stabilisert seg på et betydelig lavere nivå enn årene før 2015. Da kom det mellom 9000 og 12.000 asylsøkere per år, sier UDI-direktør Frode Forfang. Av de asylsøkerne som kom i fjor, var 29 prosent fra Tyrkia (765 personer), 419 fra Syria og 241 fra Eritrea. Totalt behandlet UDI i fjor 2.673 asylsøknader fra asylsøkere som har kommet de siste årene. Av disse fikk 1.480 personer ja på sin søknad om beskyttelse i Norge. Det gir en innvilgelsesprosent på 72 for søknadene som er realitetsbehandlet og 54 prosent av totalen.

Finland – I 2018 ble totalt 4548 asylsøknader sendt inn (2017: 5 046), men nesten halvparten av dem var søknader på nytt. Det var 2.409 første asylsøknader (2017: 2.137) og 2.139 på nytt. Den største gruppen av søknader kom fra irakere (1 347 stk). Etter irakere var de største statsborgerskapsgruppene blant asylsøkere russerne og somaliere. Russerne ble den nest største gruppen av søkere i løpet av fjoråret. Et stort antall russiske asylsøkere var Jehovas vitner og nordkaukasere.